header

Enkelt forklart så er det to rekker med syklister som sykler så tett inntil hverandre som de kan. Den ene rekken kjører fortere enn den andre, dvs. at når førstemann i rekke A passerer første mann i rekke B ved siden av, så legger rytteren i rekke A seg ut og foran førstemann i rekke B, og en ny rytter i rekke A kommer frem. Han legger seg så igjen ut som førstemann i rekke B og slik veksles det hele tiden. Hensikten er at man skal kunne holde så stor fart som mulig i rekke A, med kort arbeidsbelastning på rytteren som ligger foran og bryter luftmotstanden. Rytterne i rekke B glir bakover i forhold til rekke A, da de holder en lavere hastighet og vil på den måte rasjonere med kreftene. I prinsippet er det kun få sekunder en rytter ikke har et hjul å ligge på, og kjøringen kan da bli meget rasjonell dersom kjeden går rytmisk og teknisk bra.
La oss se på de tekniske forhold vedrørende luftmotstanden.

Luftmotstand.
Ved lave motstander vil luftmotstanden føles som ubetydelig. Ved stigende hastigheter øker motstanden, og ved høye hastigheter vil nesten all kraft som nedlegges i pedalene brukes til å overvinne luftmotstanden. Beregninger viser at hos en rytter alene på flat vei, med en hastighet på ca. 48 km/t, så vil ca. 86% av den totale energi gå med til å overvinne luftmotstanden. Tester viser også at sidevind gir mer motstand enn når det er vindstille.

Hva kan vi gjøre for å minske luftmotstanden.
Tettsittende klær og en aerodynamisk sittestilling er meget viktig. Sittestillingen må imidlertid føles komfortabel og avslappet, ellers vil vinningen fort gå opp i spinningen. Stillingen skal være mest mulig strømlinjeformet og samtidig gi rytteren mulighet til å utvikle mest mulig kraft på en rasjonell måte.
Det største reduksjonen av luftmotstand får vi når vi har mulighet til å ligge på hjulet til en annen rytter. Dersom 2 ryttere ligger på hjul vil den bakre rytteren ved en fart på 40 km/t benytte 33 % mindre energi enn første rytter, og reduksjonen i luftmotstand er ca. 38 %. Ved direkte bakhjulskontakt vil energireduksjonen være ca. 44 %, og ved en avstand på 2 meter mellom rytterne vil energireduksjonen være ca. 27 %. Det er utfra de teoretiske betrakningene ikke vanskelig å forstå at det er mye å hente dersom en klarer å kjøre en teknisk god kjede med liten avstand mellom den enkelte rytter.

Prinsippene for kjedekjøring:
• Det sykles på to rekker. Den ene rekken er fartsholder og sørger for å holde den til enhver tid korrekte hastighet, avpasset etter terreng, vindforhold og lagets kjørestyrke. Den andre rekken kan vi kalle for transportrekken. Denne rekken kjører hele tiden med en noe lavere fart og intensitet, og gir rytteren det nødvendige pusterom inntil han skal inn i fartsholderrekken igjen.
• Det skal kjøres på en så energiøkonomisk måte som mulig. Dette betyr at den enkelte rytter forsøker å kjøre så teknisk riktig som mulig, med hensyn til sittestilling og tråkkfrekvens, samtidig med at rytteren sørger for å holde hjulet foran med minst mulig margin for å minske luftmotstanden. Det unngås å stresse da dette går ut over teknikken, og den enkelte rytter forsøker å holde humøret oppe både hos seg selv og sine lagkamerater. Det skal herske en god ånd i laget.
• Intensiteten i i fartholderrekken skal hele tiden forsøkes å holdes så konstant som mulig. Det skal ikke være umotivert fartsøkning av den enkelte rytter når rytteren er fremme og drar, og det tas hensyn til bakker slik at farten senkes og intensiteten er tilnærmelsesvis den samme. Det viser seg i de tilfelle hvor farten i en lengre motbakke er f.eks. 2 km for høy, så vil dette ofte gi seg utslag ved at hastighetheten er 5 km for lav når en kommer på flatene, da en har brent for mye krutt i bakkene. På et så langt ritt som Trondheim - Oslo skyr vi melkesyren som pesten.
• Når rytteren i fartsholderrekken legger seg over som første rytter i transportrekken, avpasses intensiteten i forhold til denne rekken. Dette kan en gjøre ved at en tråkker noe lettere i noen tråkk.
• Når du ligger som siste rytter i transportrekken, skal du over i fartsholderrekken. Samtidig med at du glir over i fartsholderrekken, varsler du siste rytter i transportrekken ved å rope navnet hans, slik at han er forberedt på at han skal over i fartsholderrekken.
• Skulle det av en eller annen grunn bli brudd i kjedene slik at det blir avstand mellom rytterne, skal denne avstanden trås rolig inn med minst mulig fartsøkning, slik at det ikke blir strikkeffekt i kjeden.
• De to rekkene ligger så tett inntil hverandre som mulig. I fronten av kjeden skal rekkene ligge så tett at en føler at albuene subber hverandre. Bakerst i kjeden blant de siste 2 -3 rytterne i to rekkene er det noe mer avstand, noe som gjør det enklere når en skifter fra den ene rekken til den andre.
• Ved kjøring i utforbakke må frontrytterne i begge rekker trå. Når en igjen kommer utpå flatene må frontrytterne holde litt igjen, da det gjerne blir noe strekk i kjeden, slik at kjeden raskest mulig blir effektiv igjen. Det samme gjelder i veikryss, rundkjøringer o.l.
• Det hjelper bra å ha øyne i nakken.

Kjeden låses.
• Motbakker er det vanskelig å kjøre kjede i. Vi tar konsekvensen av dette og låser kjeden. Kjeden kjøres inn i bakken ett stykke slik farten ikke stopper helt opp. De to første rytterne kjører da ved siden av hverandre, og intensiteten forsøkes holdt på samme nivå som når kjeden gikk. Det vil si at farten må senkes, og her vil enkeltryttere være tildelt jobb som fartsholdere for å sørge for å ha den riktige farten opp bakken. Det er viktig at alle rytterne holder sin plass i de respektive rekker, slik at kjedekjøringen kommer igang raskest mulig.
• Kjedekjøringen starter først når de siste rytterne i begge rekkene er godt over bakketoppen, og det er frontrytterenes ansvar å ikke øke farten for fort når de er kommet opp bakken. Ved en stor kjede kan sistemann i kjeden ligge midt i bakken når førstemann er over toppen, og det vil være nesten umulig å følge dersom farten økes med en gang første mann er over toppen. Alle mann skal være ute av bakken når farten økes!!!!
• Drikke og spise i kjeden gjør vi når vi ligger i transportrekken og så langt tilbake som mulig. Mister du en flaske i feltet når du ligger først, kan det gå riktig ille.

Hva gjør vi ikke i kjeden.
• Vi spytter ikke til alle kanter. Å dusje i lagkameratenes kroppsvæsker setter ingen pris på. Skal du spytte/snyte deg, så sikt på ditt eget forhjul, og kun deg selv tar imot det som måtte komme.
• Vi skifter ikke fra den ene til den andre rekken uten at det er vår tur.
• Reiser oss opp i motbakken uten å trå. Skal du stå og trå så reis deg samtidig med at du har kraften på pedalen når den er på topp. Dersom du reiser deg for å stå å trå samtidig med at du unnlater å trå, vil sykkelen automatisk miste fart,og rytteren bak deg kjører inn i ditt bakhjul. Dette er det vanligste feilen som blir gjort som forårsaker velt, og som vi for enhver pris må unngå.
• Vi kjører ikke fra de andre i motbakkene. Plassen skal holdes i kjeden!

Team Spinn Sandefjord

team spinn 2016

Tren med oss

Foto: Kurt Andre Høyessen

I Sandefjord inviteres alle til å være med på Team Spinn Sandefjord sine treninger. Ta kontakt via spinnsandefjord@spinn.no for mer informasjon

buss